Ny dings

Fått ny bil av kjæresten min, siden han er så glad i meg og ny bil var det eneste jeg manglet i den materielle ansamlingen min. En jaguar!

Neida. Fikk noe så lusent som en Nexus 7. Hvem bryr seg, liksom! Tror faktisk ikke at kjæresten min er NOE glad i meg, så kjip som han har blitt på gavefronten.

Neida.

Den er så fin at jeg får orgasme av å pakke den opp (så det sørger jeg for å gjøre hele tiden).

Precioussss.

Kan du ligge på sofaen og gumle pepperkaker og se julefilmer samtidig som du tafser på den nye Audien din, Fotballfrue? Ikke? Tenkte jeg det ikke. Mannen din kan umulig like deg noe særlig.

Dagens outfit

  

Haha, neida! (Joda.)

Må rette ut håret.

Og hunden:

 

Sånn, nå skal jeg på julebord. Blir gøy!

 

Dagens kyss

I kveld skal jeg på julebord. Blir gøy!

Yesternight’s outfit

Ingenting klarner hodet så bra som en rolig lavpulsjoggetur i tusen minus. Unnskyld, ti minus. Med REM, Air og gamle Eminemslagere på den gamle iPod-en:

Står bare her helt supernaturlig.

Jeg hadde lyst til å denge alt innen rekkevidde, for eksempel dengte jeg bilradioen litt, og Melvin litt, og Mannen litt. Neida. Joda. Så irritabel, vet dere. Så jeg fulgte mitt eget kjærlighetstips nr 1 og tok meg en joggetur i frisk kulde uten å smelle med døra, og da jeg kom inn igjen var jeg ikke aggressiv lenger.

Er vanligvis ikke så aggressiv, men så pleier heller ikke besteforeldrene mine å ta kvelden, heller. Har én igjen. Bør ta godt vare på. I dag skal jeg på julebord. Har kink i ryggen. Begynner å bli gammel. Blir gøy. Julebordet, altså, å bli gammel virker ikke særlig gøy…

Morgings

Jeg bare står nå her nesten uten klær og strekker meg – heeelt naturlig!

Neida, det var i går. Kjenner lusa på leggvarmerne, ikke sant. Skulle bare vise hvor skrinn og skrall jeg har blitt av sykdom og skade. En unnskyldning for å kle av meg på bloggen. Et slags formbilde. Hvor er alle de mange musklene blitt av? Hva skal jeg løpe med nå?

Klokken er ti over ni, og jeg har vært lys våken siden klokken åtte. Jeg og Melvin la oss på gjesterommet til Venninne (og Venn, men han er ikke her) klokken halv fem i natt, i det altfor fine huset hans på Prinsdal i Oslo. Da hadde jeg drukket ca tusen øl, og Venninne hadde sunget kanskje tusen sanger. Dessuten hadde vi sett to tusen dårlige filmer, og spist omtrent to tusen poser med gull og tusen kilo sjokolade. En bra kveld!

Men hva nå? Jeg har lyst å løpe meg en tur, og det er umulig. Ha’kke med sånt. Venninne våkner sikkert ikke før om tusen timer. Kanskje jeg skal være grei og lage frokost. Lufte Melvin en lang tur. Rydde kjøkkenet. Det er visst blitt nærmere tusen minusgrader ute.

Supermatilde! Tøff om natta, tøff om dagen.

Strawberry w0000t?

Ble det litt vel mye kliss i går?

Jeg klisser videre i kveld. Velfortjent!

Dagens antrekk. Deler av det, i det minste. For den som skulle være interessert i speilbilder.

Peace out! (Særlig i Gaza ass)

(Jepp, det foregår både synging og spilling… og kanskje noe drikking og spising)

Dette er ikke en fotoblogg

This slideshow requires JavaScript.

Men det beskriver hverdagen passe bra.

 

En helt superordinær lørdagskveld i oktober

På en ganske uhyggelig tur i skogen i dag fant jeg en liten hund

som jeg tok med hjem for å ofre til løpeguden

i håp om at det skal blidgjøre ham nok til at jeg kan løpe igjen snart. Uhu, det var halvmaraton på hjemmebane i dag, og jeg deltok ikke. Ny trasé, og greier. Vinterkarusellen er sparket i gang, og jeg står på sidelinjen.

Jeg ofrer mer enn gjerne Melvin for å få lov til å løpe snart igjen

Etter at det var overstått skulle jeg og Mannen bare drikke et glass blod før vi skulle gjøre oss i stand til fest, men så begynte vi som vanlig å slåss!

Det hele endte med en bitter kamp om strykejernet, for Mannen nekter å stryke skjortene sine, hvilket irriterer meg noe så helt for jævlig.

Det hele utviklet seg til at jeg tvangsstrøk både ham og skjorta

…sånn for å lære seg å adlyde matriarken i familien. Når dama sier stryk, så stryker man!

Det hele pekte i min retning, helt til Mannen dro frem revolveren og skjøt målrettet et velplassert skudd gjennom pannen min

…slik noen sikkert vil hevde at jeg fortjente. Dessverre, med døden til følge.

Det var like greit, jeg har jo holdt på så lenge med selvmordsforsøk likevel, siden denne mannen ikke går an å leve med

God helg!

Time for time

Hva jeg driver med? På en helt vanlig dag? Stort sett ingenting, men her skal dere få en innføring:

I dag, kl 10.20: Våkner. Jeg kan ikke skylde på at jeg ikke fikk sove i natt (selv om jeg faktisk ikke fikk det), fordi jeg har ikke stått opp før ti en eneste dag på minst tre uker.

11-12: Tur med Melvin 5 km i lysløypa (og litt i skogen)

12-13: Spiser frokost med Mannen, han lager, jeg spiser. Denne uken har vi dilla på omelett.

13-14: Forsøker å ta meg frem til Metrosenteret med bil, de har glemt å ta av alarmen på en topp jeg kjøpte for 20 kr på Urban Outfitters. Kommer på at jeg har glemt telefonen min, drar hjem igjen, telefonen ligger ikke hjemme likevel, men i skoleveska. Jeg tror jeg har brukt til sammen ca 6 år av mitt liv på å rote og vimse rundt sånn som i dag.

14-18: Sitter på skolen og nileser. Neida! Først satt jeg og skravlet med Sofie og Vibeke på pauserommet. Så gikk jeg og Vibeke og kjøpte pizza. Kl 16 var jeg på lesesalen, og da er det på tide å blogge litt. Nå blogger jeg. Resten av tiden jeg skriver om i dag har altså ikke skjedd ennå, men er en slags sammensurium av de andre vanlige hverdagene mine.

16-18: Niskrive to artikler for Socius. Blogge om hva jeg gjør.

Se her, er første nummeret av Socius ever. Jeg skal “som vanlig” skrive Retrosocius, så da må jeg lese Socius for å reprodusere hva de holdt på med på sosiologisk institutt på åttitallet sekstitallet.

Men det kan jeg jo gjøre en annen gang!

19-2015: Trim for skrotten. Jeg sykler og styrketrener og beholder vettet! Sterkt. Ser på Dagsrevyen mens jeg sykler. Vender meg demonstrativt vekk fra tv-ene og til styrkeapparatene når Norge Rundt begynner.

2030-24: Dusjing, spising, osv. Hvis ikke Mannen har laget noe, eller jeg kan spise det han laget i går, spiser jeg ikke. Mannen er fôringsansvarlig i hjemmet. Eller, han har Matildeansvaret, mens jeg fôrer Melvin og rottene. Som et slags system.

24-00: Tur med Melvin. Og ja, Mannen har luftet ham en gang mellom morgen og kveld. På kveldsturen pleier vi å gå ca 3 km.

0200: Natta. Dette innebærer at jeg løser alle verdensproblemene i hele universet før jeg får sove. Gjerne sammen med Mannen, hvis han er våken, og det er han jo, for han trenger ca halvparten så mye søvn som meg.

Innimellom tuller jeg masse med hunden, vi leker for eksempel ganske ofte Tampen Brenner (og Melvin må stå!). Det er ganske morsomt. Melvin leter og leter, og jeg hyler tampen brenner! og klapper entusiastisk i hendene når han finner bamsen sin.

Jeg klapper og steller rottene, klapper og steller med Mannen, klapper og pusser på hjemmet. Og sånn. Leser litt. Blar i avisene. Ser på Dagsrevyen. Spiller Ordspill. Runder hele internett.

For tiden leser jeg:

Dette er bare fordi jeg må (pensum).

Andre ting leser jeg fordi jeg har lyst, f.eks:

 Hundpojken!

Det er kanskje feil å si at jeg leser den frivillig, for jeg har helt ærlig ikke bladd i den på 2 måneder. Jeg stjal den på hotellet vi bodde på i Grekenland. Dessuten er den på svensk, og jeg forstår ikke svensk.

Jeg leser også:

Og det blir også litt jug, for jeg har straks brukt halvannet forbanna år på den, men ærlig talt, den er gøy, og jeg var virkelig solgt etter The Corrections, da jeg leste den hele to ganger (og det er en tykk og fin bok man håper at aldri skal ta slutt, som aldri tar slutt) den gangen jeg var bohemsk og studerte American Literature på Blindern (hva i alle dager var det jeg DREIV MED da?).

Jeg blar i det minste litt i den av og til, og leser ganske ofte en setning eller to.

Anbefales, selvsagt, men anbefaler først og fremst Korrigeringer (The Corrections), som er samfunnssatire på beste vis fra middelklasse-midtvesten. Kommer visst på film også, nå i 2012, sies det.

Hvilket jo også Frihet er, for all del. Kanskje litt mer øststat, men morsomt på den onde måten. Den der man ler av, og ikke med.

Så hvorfor har jeg brukt halvannet år på denne mursteinen av et mesterverk? Si det. Blindern drepte lesekondisjonen min. Jeg skal aldri lese mer hele mitt liv.

Jo, også leser jeg denne:

Det er vel også litt jug, for jeg har forsøkt å lese den i snart et år nå. Jeg ble kjent med Langeland da jeg leste (og elsket) Francis Meyers Lidenskap. En sånn bok man heller ikke skulle ønske tok slutt. En deilig satire om Oslo Vest, akademia generelt men litteraturstudier på HF spesielt. Herlig.

Men jeg har så klart ikke lest Wonderboy. Ærlig talt, der går grensen.

Men nå leser jeg den hele tiden, fordi jeg har lånt den på lydbok. Smart! Jeg “leser”, og Melvin snuser, og begge er fornøyde med å gå tur. Lydbok ♥ Teknologiens gave til travle hundeeiere, ikke sant.

Jeg skriver på:

– Socius

– Bloggen (Heeeeeiiiii blooooggen!)

– Masteroppgaven

Nei, nå er jo klokken snart fem allerede. På tide å dra på trening, vel! (Skjønner hvorfor jeg ikke får gjort noe som helst i løpet av en dag, ikke sant?)

Sånn, det var livet mitt, fra time til time.

Løper ikke

Men ligger mye her sammen med evil dog og leser om løping.

Det er da noe.

Ja, jeg ligger her og punktslanker meg på leggen. Det trengs! Noe må man jo drive med når man ikke løper.